VAKKERT OG TANKEVEKKENDE

Omsorg ved livsreisens slutt er et tema som opptar mange, både i samfunnsde-
batten og litteraturen. I så måte er Erling Pedersen i sin nye roman særdeles aktuell.
«Høst» er imidlertid ikke et flammende innlegg i omsorgsdebatten. Snarere en lavmælt.
vakker og tankevekkende historie om levd liv, om kjærlighet, om ensomhet og anger – et
skriftemål ved livets ende.
Den er også en kjærlighetserklæring til natur og fjell.
Hovedpersonen legger i sinnet ut på en vandring i barndommens rike, en klatring mot
Høgvarden, der uavklarte hendelser avklares og nagende anger snus til lettelse og lys forklarelse
på veien mot den lindrende stillheten i fjellheimen – fjellstilla.
Hovedpersonen befinner seg i sin omsorgsleilighet. Han er preget av begynnende demens,
omgitt av skiftende pleiere med dårlig tid.
Så kommer Britta som han heller vil kalle Anneli, for det er så fint et navn. Hun tar seg tid,
lytter og kommuniserer, og blir med ham på sinnesreisen opp gjennom gamle tufter, enger og kratt,
sva og heier, setervoller og gamle stier mot endemålet Høgvarden.
Underveis får vi brokker av en livshistorie, kjærlighet, ekteskap og vennskap, men også hendelser som
har ligget ham på sinnet som uforløste og uoppklarte traumer han trenger å få klarhet i.
Det er en roman til ettertanke Erling Pedersen har skrevet. Skjønt, romanbegrepet passer ikke helt.
Med sine 100 sider er boken snarere for en lang novelle å regne, med nettopp novellens
fortettede form, minimalisert i dialogen, kortfattet i språket. Hver eneste setning er nøye
formulert, blottet for uvesentligheter. Hvert ord er veid og vurdert. Det usagte overlates til
ettertanken.
Erling Pedersen er en erfaren forfatter med en lang rekke romaner og skuespill bak seg.
Blant annet har han skrevet mye for ungdom. Med «Høst» når han kanskje første og fremst den mer
aldersmodne delen av leserskaren, selv om boken bør ha noe å gi til alle aldersgrupper. Ikke
minst for dem som har sitt virke i omsorgssektoren eller sitter med politisk ansvar for pleietilbudet,
burde boken være obligatorisk lesning. For pleie og omsorg er noe langt mer enn hjelp til dagligdagse
gjøremål. Det dreier seg først og fremst om tid tid til å lytte, tid til å snakke, tid til å trøste, tid til
kontakt – tid til å være medmenneske.
Erling Pedersens «Høst» er en liten bok som rommer stor leseopplevelse.
Den rører ved oss, derfor er den viktig.

Sven O. Hansen, Østlandsposten 24.1.2015


TILBAKE