BAKSIDETEKST: DER MIN KONGE ER

Denne romanen er et forsøk på å rettferdiggjøre og menneskeliggjøre tre skikkelser i historiens halvlys:
Katharina de Bora, Isabella av Burgund og Anne Boleyn. Disse kvinnene er hentet fra noen av de mørkeste
årene i Europas historie, da Martin Luthers opprør mot moderkirken utløste en rekke svært
blodige og voldsomme maktkamper over hele kontinentet.

Katharina de Bora ble satt bort til et nonnekloster som fireåring, ble siden «røvet» til Wittenberg,
der hun siden giftet seg med Martin Luther. Anne Boleyn ble Henrik 8.s dronning i tusen dager.
Isabella av Burgund dro som femtenåring til Danmark for å gifte seg med Christian 2., og ble slik dronning Elisabeth.

Isabella ble et bindeledd mellom de tre kvinnene. Hun vokste opp ved hoffet i Nederland med Anne som kammerpike,
og da hun måtte i landflyktighet med sin mann, ble hun kjent med Katharina i Wittenberg. Der konverterte hun til
Luthers lære. Mens Anne altså støttet Henrik 8. helhjertet i hans kamp for å reformere den engelske kirken.
Martin Luther, Henrik 8. og Christian 2. var stridige, uforsonlige og nådeløse karakterer. Kvinnene som valgte
å følge dem og støtte dem fikk da også sine skjebner merket av dette, til dels på fatalt vis.

Erling Pedersen har skildret mange sterke og flotte kvinneskikkelser i sitt lange forfatterskap:
Anna i tetralogien om folket på Skrede, Silja i tre Herregårdsspill, Aona og Erla i triologien om Christian 4.,
Batsheba i oratoriet War Lord. Og nå altså Frau Katy, La petite Boleyn og dronning Elisabeth,
fra reformasjonens første hundreår.


TILBAKE